26. mars 2008 Tema: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Etter planen fikk vi ytterligere en temadag på HIØ, der foreleseren kom fra PPT i Fredrikstad. Tilpasset opplæring er et særdeles omfattende begrep og område for oss kommende lærere å orientere seg i, og denne gangen var det med fokuset rette mot ADHD (Attention-Deficit Hyperactivity Disorder), og autismeforstyrrelser. Tormod Jørgensen, rådgiver ved PPT i Fredrikstad og sexolog var gjesteforeleser.

Jørgensens hovedanliggende var å gi oss en innføring i diagnosekriterier for ADHD og rutiner innen det tverretatlige samarbeidet vedrørende elever man er bekymret for. Men han åpnet også forelesningen med et nøkkelord, inkludering, og et tydelig selvinstruerende spørsmål:

Skal ikke opplæringen være så tilpasset at vi ikke trenger spesialundervisning?

Tilpasset opplæring som det er formulert i Opplæringsloven, vil si at alle skal møte en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger, evner og behov. Det er vel alle enige om. Vanskelig blir det først når det skal settes ut i pedagogisk praksis. Men skal vi inkludere, må vi tilpasse. All adferd vi møter hos et menneske har sin egen formidling, og hvis skolen skal kunne møte ethvert menneske, i dette tilfellet ADHD – elever, må vi inneha kompetanse og handle deretter. Forsker Thomas Nordahl har skrevet i et av vedleggene til NOU 2003, ”Hvis spesialundervisning ikke fantes – tilpasset opplæring i en skole for alle”, side 297, om at retten til tilpasset opplæring må bli konkret og realiseres i mye sterkere grad i praksis..

”En vurdering i forhold til grunnopplæringen generelt er helt avgjørende fordi vi i dag ser at omfang og behov for spesialundervisning henger nært sammen med innholdet i og organiseringen av den ordinære opplæringen.”

Det vil i klartekst si at vi gjør ikke nok i norsk skole for å tilrettelegge et miljø og en læringsvei som er tiltrekkelig differensiert for alle. Vi bør kanskje ikke gjøre mer, men vi bør gjøre noe annerledes. Å tilpasse skolen som organisasjon ut fra en bredere forståelse for TPO har vært tatt opp i min blogg om dette temaet tidligere i år. Skolen og lærere må få utvidet handlingsrom og større metodespekter. Som institusjon mener jeg den må bli en aktør og en bruker av lokalmiljøet. Vi har jo et problem når en elev skal finne sine evner og forutsetninger innenfor skolens sfære, og det som ville utløst de evnene og forutsetningene ikke finnes der!Nordahl sier også om PPTs rolle:

“I en slik skole kan PP-tjenestens rolle og oppgaver endres radikalt. Tjenesten må knyttes nærmere skolene og den pedagogiske praksis, og den vil ikke lenger måtte bruke mye av sin arbeidstid til sakkyndige vurderinger. Dermed vil mye tid frigjøres til å kunne veilede lærere i forhold til utfordringer den praktiske opplæringen.”

Når det gjelder virkeligheten der ute, vil vi måtte forholde oss til flere elever med behov for en opplæring som er tilpasset dem. Da er det en målsetning at ressursgruppene som skal samarbeide tverrfaglig fungerer, og er det ingen rundt deg som kontaktlærer, så må du finne dem! Vi har flere nivåer vi skal følge, og det starter med nivå 1:

Nivå 1. Klasseteam/trinnteam

Her drøfter man eventuelle bekymringer for elever, og hva man skal gjøre:

1.      Beskrivelse av utfordringer. Her må vi forholde oss til en systemisk tenking som tar for seg barnets komplette verden.

2.      Observasjon og kartlegging. Her har man en objektiv kartlegging av hendelser. Men hvor ofte er fokuset på barnets mestring? Spør også: Hvor mange ganger har ”Petter” tatt positiv kontakt med medelevene? Vi har nemlig en tendens til å dyrke adferdsavvik!

3.      Foreldresamarbeid

4.      Hva er gjort

Til slutt må meldeskjemaet til ressursteamet, som er neste nivå, fylles ut.

Nivå 2. Ressursteam / tverrfaglig team

Ressursteamet: Representanter fra ledelsen, spes. ped. koordinator, sosiallærer, eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning, PPT

Tverrfaglig team: Ressursteamet, helsesøster, barnevernet, politi og utekontakten. Her skal saken drøftes, og teamet skal finne ut hva som skal gjøres:

1.      Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam / tverrfaglig team

2.      Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

3.      Fordeling av oppgaver og ansvar

Så følger videre kartlegging og observasjon, evaluering av allerede igangsatte tiltak, målsetting og nye tiltak, veiledning til kontaktlærer / team, elevsamtaler, foreldresamarbeid og eventuell henvisning til PPT. Nå følger en sakkyndig vurdering basert på ”å se for å forstå”. Kartleggingsprøver er aldri tilstrekkelig, men man må ta hensyn til hvordan aktøren, nemlig ”Petter”, opplever sin livskvalitet, ut fra individ- aktør- og kontekstperspektivet.

For å forstå ”Petter”, må vi ha noen kunnskaper om kriteriene for ADHD, men man må alltid huske på at man er ikke sin diagnose, man er ”Petter”! Det finnes ingen evnemessige svakheter hos ADHD- personer. ADHD er en persepsjonsforvirring og mindre evne til å sortere ut vesentlige ting. Årsakene kommer jeg ikke inn på her, men det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD, en ubalanse i dopaminnivået. Forekomsten mellom gutter og jenter er 3:1, og hos 7 % av alle barn unge.

KJERNESYMPTOMER

1. Uoppmerksomhet
2. Hyperaktivitet
3. Impulsivitet

Under hver av disse tre hovedgruppene av kjernesymptomer, finner vi så 9 underkriterier, der 6 av disse 9 må være oppfylt under forutsetning av at tilleggskriteriene også er oppfylt. Under tilleggskriteriene må man finne at symptomene medfører nedsatt funksjonsevne og problemer i hverdagen, at de må ha vedvart i minst 6 måneder, at de gjelder i minst to settinger (eks. skole og hjem eller fritidsmiljø), at personen har debutert i barnealder (før 7 år, nå 12), og at adferden ikke skyldes andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser).

Kjernevanskene  er mangel på stoppmekanismer: holde igjen atferd som er på gang, og stoppe atferd. Elevene må beskyttes mot distraksjoner, som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og tilrettelegge). Vanlige lærevanske – symptomer er blant annet:

•      Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

•      Variabel i dagsform, humør og motivasjon

•      Impulsiv arbeidsstil

•      Prosesseringsvansker: Sent tempo eller for raskt

•      Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

•      Vansker med skriftlig framstilling (planlegging og organisering)

•      Lesevansker (å få med seg innhold, tempo pga. uoppmerksomhet)

•      Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

Hva som er viktig i forhold til oss studenter og den framtidige lærerrollen, er å ta fatt i våre egne holdninger og leveregler når det gjelder å vurdere og tilrettelegge fysiske rammefaktorer og å klare å skape klarhet, oversikt og struktur,  å være godt forberedt – plan A , plan B osv. I tillegg må vi ha klokketro på eleven og styrke elevens selvbilde, gi tilrettelagte prøver og tilpasse krav om skriftlig arbeid og lekser. Og sist, men ikke minst, skape et nært og likeverdig samarbeid med hjem – skole.

Vi må også utvikle et kritisk blikk til såkalte ”tradisjonelle” undervisningsmetoder i dag:

•      Holdningen ”Ansvar for egen læring”

•      Langsiktige lekse – og prosjektplaner

•      Gruppe og prosjektarbeid som stiller krav til forhandling og fleksibilitet

•      Mange oppgaver av gangen

•      Mange muntlige beskjeder av gangen

•      Negative tilbakemeldinger

Konkrete tiltak, både fysiske og sosiale tiltak, er avgjørende. Vi må formidle beskjeder èn av gangen og gi direkte instruksjoner. Hendelser må forebygges (føre- var prinsippet), og man må skape forutsigbarhet ved rammer og planer. Der er viktig å gi alternativ løsning til å slippe løs uro, tilgang til PC, og selvfølgelig anerkjennelse og forsterkning.

Disse tiltakene kommer også felleskapet til gode! Dette er godt for barn generelt.

Jeg vil avslutte denne bloggen med å minne om at før, i et litt tidligere samfunn, gikk barn på skolen annenhver dag, voksne ADHD- personer fant oftere arbeid i fysiske yrker som sjauer, håndverker osv. I dag skal den allmenne arbeidstaker være stillesittende, behersket og ansvarlig. Vi må nemlig spørre oss hvilket samfunn vi har skapt, og hvem dette samfunnet passer best for…