13.02.08 MOBBING

”Det var julaften. For en gangs skyld ble politiet tilkalt, og bygdefolket sto i ring rundt, glante og røykte, da far ble hentet. Tilbake satt vi, fem skamslåtte barn og en voldtatt mor, uten mat og varme. Tilskuerne kastet sneipen på bakken, tråkket på den og gikk hjem. Hjem for å fortsette høytiden.”

Under temadagen om mobbing på HIØ, sto Terje Forsberg foran oss lærerstudenter og fortalte om sitt liv. Et liv med grenseløs vold i hjemmet, grusom mobbing på skolen, og lærere, barnevern og medmennesker som ingenting gjorde. Mange av studentene gråt, og vi stilte oss spørsmålet; Hvordan er det mulig å bare snu seg vekk?Terje Forsbergs budskap er sterkt. Han ble erklært evneveik, men har i dag tatt utdannelse og arbeider i skolen. Av og til finner han en ”Terje” der ute, og hans livsoppgave er å bidra til at barn og unge skal slippe å oppleve det han gjorde. Han understreker at tallene og bokstavene kan man lære seg, bare man har det godt. Han vil at vi som lærere ikke skal gi opp et eneste barn. Jeg er sikker på at mange av oss fikk åpnet en ekstra hjertedør denne dagen, i møtet med Terje Forsberg…

Mobbeproblemet i norsk skole har ikke gått ned. Undersøkelser fra 1983 viser at 15 % er berørt av mobbeproblemet, dvs. 84000 elever, eller 1 av 7 elever.Undersøkelser fra 2001 viser at 17 % av elevene berøres av mobbeproblemet. 11000 barn ved 55 skoler i Norge var med i denne undersøkelsen, og dette utgjør da kanskje ca.100 000 av 600 000 elever i norsk grunnskole! Men Statistisk Sentralbyrå mener at trenden har snudd ved inngangen til et nytt millennium. En teoretisk definisjon på mobbing vil si at ”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.” (Roland 2007:25).Undersøkelser i 2006 peker på at mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det, og fire av ti elever (40 %) forteller at lærerne sjelden eller aldri passer på.Mange elementer er avgjørende for at en lærers hverdag er som den er. Men da må det omstrukturering til på den enkelte skole og vilje til nytenkning, hvis resultatet er at vi ikke har tid eller ork til å være medmennesker! En lærer har tradisjonelt vært selvstyrende og selvstendig, hun lukker døren til sitt klasserom og gjør sitt arbeid slik hun skal. Nå er det tid for mer teamarbeid, mer fordeling av oppgaver og mer effektivisering og IKT i forefallende arbeid. Tiden skal brukes på elevene! Jo mer dynamisk man klarer å gjøre skolesituasjonen, jo flere elever kan finne sin plass, og dermed sin styrke. Vi har fått et samfunn som er mye fokusert på ytre stimuli og gleder, velstand, teoretisk mestring og framgang. Elevene trenger mer enn før å bli sunnere og sterkere psykisk. Når hjemmemiljøet ikke klarer å lære ungene å finne trygghet i seg selv, finne sin identitet, tørre å stå for at man ønsker å bli omsorgsarbeider i stedet for økonom, da må skolen gjøre det. Uansett hva vi mener er feil i samfunnet i dag, så kan vi ikke gi opp et eneste barn. Vi må ha tid til samtaler og utvikle foreldresamarbeidet. Vi kan ikke lenger sukke å si at lærerne har blitt til omsorgsarbeidere i tillegg til alt det andre, men derimot legge til rette og sørge for at vi klarer også den jobben. Det må vi bare. Som Terje Forsberg sa; ”Når du arbeider med mennesker, må du være et riktig menneske selv.”