20.02.08 TILPASSET OPPLÆRING

Temadagen i dag gjaldt tilpasset opplæring, og foreleser var Roald Jensen, cand. Polit med hovedfag i spesialpedagogikk, med mange års erfaring fra grunnskole og PPT, og som statlig avd. leder og spes.ped konsulent, og siden 2002 ansatt ved Senter for kompetanseutvikling ved HIØ, og har der utviklingsarbeid i skolen og TPO som spesialfelt.

Det er et faktum at begrepet ”tilpasset opplæring” har kostet oss milliarder. Bøker har blitt skrevet i hopetall, konferanser og kursopplegg for differensiering for å forstå og iverksette TPO er mangfoldige. Dette fordi styringsdokumentene ikke definerer begrepet. Det blir opp til den enkelte skole hva de legger i begrepet ”tilpasset opplæring”. Roald Jensen er forsker på området, og har særegen kjennskap til læreplanene, opplæringsloven og forskriftene. Jensen synliggjør for oss to retninger innenfor TPO:

1)      Den smale, individuelle forståelsen: At det er læreren som står ansvarlig for å lage individuelle opplegg for eleven.

Dette er den allmenne oppfatningen som både skolen, lærerne, foreldrene OG eleven har utviklet. Lovverket sier at eleven har krav på opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger, men INDIVIDUELL tilpasset opplæring eksisterer ikke formulert i lovverket.

2)      Den brede forståelsen av TPO: Kvaliteter som må være til stede i skolen, der skolen er en lærende organisasjon som må tilrettelegge et læringsmiljø for tilpasset opplæring, en skole der alle skal lære.

De ledende spørsmålene må være: Hva er skolens oppgave? Hva har vi forskningsmessig dokumentasjon på at fremmer læring? Skal eleven lære MER eller BEDRE?

Grunnskolens oppgaver er allmenndannende og skal utvikle eleven individuelt for å bli i stand til å yte det beste for fellesskapet. Roald Jensen har utviklet denne definisjonen og 3 kriterier for TPO:

•      Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.

3 kriterier for tilpasset opplæring:

•      Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger

•      Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner

•      Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle

Men hva mener skolene i dag er TPO, og hva gjør de for å oppfylle læreplanen?

Som eksempel kan vi først se på ”individuelle utviklingsplaner”, kalt IU: Mange skoler og lærere arbeider med dette, og i Sverige ble dette vedtatt inn i den svenske skolen for 2 år siden. Der ender det opp med såkalte kontrakter mellom skole og hjem. Forutsetningen er at foreldrene har evner og tid til å følge opp. Skolen er helt klart med på å utvikle sosiale forskjeller, og det finnes dessuten ingen dokumentasjon på at IU fremmer læring. Når det gjelder arbeidsplaner, der elevene innenfor visse rammer skal organisere sitt eget arbeid og ta ansvar, viser det seg at de i svært liten grad er i stand til dette, og ansvaret faller igjen på hjemmet. Videre kan vi se at både mestringsgrupper, intensive kurs, læringsstils-orientert tilpassing, aldersblanding, mappemetodikk og programmer har gode elementer i seg, men det er svært vanskelig å finne entydig dokumentasjon på at disse metodene for TPO faktisk fremmer læring.

Men hva fremmer da læring? I de nordiske skolene finner vi ikke store forskjeller som kan forklare den systematiske spredningen i elevenes prestasjoner. Men den store didaktiske friheten i de skandinaviske skoler åpner opp for store forskjeller innad i skolene. Derfor bør vi heller ikke gå langt for å finne de elementene som fungerer. Klasseromsforskere ser at lærere gjør stort sett de sammen tingene, men på ulike måter.

Gjentagelser og ulike innfallsvinkler fremmer læring, og det er svært viktig å se på hvordan det stilles spørsmål til elevene i klasserommet. Spørsmålene må ha kvalitet og sette faget i sammenheng. Mange elever spør: Hvorfor skal jeg lære dette? Da må vi som lærere vite hvordan gjøre læring fremtidsrettet og meningsfull, og hvordan synliggjøre det for elevene. Det er jo meningsløst å lære noe for å bruke det i går! Spørreundersøkelser blant elever viser at det ligger et stort ubrukt potensial i å imøtekomme elevenes egen tro på læring i fellesskapet og læring i et helhetsperspektiv. Elevene kan også gjøre en bedre jobb for at læring skal finne sted. Dette mener jeg kan motiveres av de to foregående punktene. Den formative vurdering en er også en ressurs for å tilpasse opplæringen, og når vi først nevner vurdering, er det dokumentert at karakterer og symbolvurdering hindrer læring. Eleven fokuserer utelukkende på symbolene, og gjør både skole, lærere og elever prestasjonsfokusert i stedet for læringsfokusert. Et av skolens store problemer er at de etter hvert blir avkrevd regnskap på hva eleven lærer. Dette blir det dessverre opp til den enkelte lærer å svare på, og ikke skolen som helhet. Når forelder ringer læreren og spør hva som gjøres for å tilpasse opplæringen til deres barn, vil foreldre få ulike svar ut fra hvem de snakker med. Når skolen ikke klarer å svare for en kollektiv enhet i svarene mister skolen tilliten i samfunnet.

Tilpasset opplæring må bli skoleeierens, skoleledelsens, lærerens og elevenes fellesprosjekt i en felleskole, der vi må tilpasse oss og elevene til en fremtid i endring og god utvikling, og der det nettopp er elevene som skal forvalte det fremtidssamfunnet. Da må vi kunne svare på: Hva er viktig å lære dem da?

13.02.08 MOBBING

”Det var julaften. For en gangs skyld ble politiet tilkalt, og bygdefolket sto i ring rundt, glante og røykte, da far ble hentet. Tilbake satt vi, fem skamslåtte barn og en voldtatt mor, uten mat og varme. Tilskuerne kastet sneipen på bakken, tråkket på den og gikk hjem. Hjem for å fortsette høytiden.”

Under temadagen om mobbing på HIØ, sto Terje Forsberg foran oss lærerstudenter og fortalte om sitt liv. Et liv med grenseløs vold i hjemmet, grusom mobbing på skolen, og lærere, barnevern og medmennesker som ingenting gjorde. Mange av studentene gråt, og vi stilte oss spørsmålet; Hvordan er det mulig å bare snu seg vekk?Terje Forsbergs budskap er sterkt. Han ble erklært evneveik, men har i dag tatt utdannelse og arbeider i skolen. Av og til finner han en ”Terje” der ute, og hans livsoppgave er å bidra til at barn og unge skal slippe å oppleve det han gjorde. Han understreker at tallene og bokstavene kan man lære seg, bare man har det godt. Han vil at vi som lærere ikke skal gi opp et eneste barn. Jeg er sikker på at mange av oss fikk åpnet en ekstra hjertedør denne dagen, i møtet med Terje Forsberg…

Mobbeproblemet i norsk skole har ikke gått ned. Undersøkelser fra 1983 viser at 15 % er berørt av mobbeproblemet, dvs. 84000 elever, eller 1 av 7 elever.Undersøkelser fra 2001 viser at 17 % av elevene berøres av mobbeproblemet. 11000 barn ved 55 skoler i Norge var med i denne undersøkelsen, og dette utgjør da kanskje ca.100 000 av 600 000 elever i norsk grunnskole! Men Statistisk Sentralbyrå mener at trenden har snudd ved inngangen til et nytt millennium. En teoretisk definisjon på mobbing vil si at ”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.” (Roland 2007:25).Undersøkelser i 2006 peker på at mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det, og fire av ti elever (40 %) forteller at lærerne sjelden eller aldri passer på.Mange elementer er avgjørende for at en lærers hverdag er som den er. Men da må det omstrukturering til på den enkelte skole og vilje til nytenkning, hvis resultatet er at vi ikke har tid eller ork til å være medmennesker! En lærer har tradisjonelt vært selvstyrende og selvstendig, hun lukker døren til sitt klasserom og gjør sitt arbeid slik hun skal. Nå er det tid for mer teamarbeid, mer fordeling av oppgaver og mer effektivisering og IKT i forefallende arbeid. Tiden skal brukes på elevene! Jo mer dynamisk man klarer å gjøre skolesituasjonen, jo flere elever kan finne sin plass, og dermed sin styrke. Vi har fått et samfunn som er mye fokusert på ytre stimuli og gleder, velstand, teoretisk mestring og framgang. Elevene trenger mer enn før å bli sunnere og sterkere psykisk. Når hjemmemiljøet ikke klarer å lære ungene å finne trygghet i seg selv, finne sin identitet, tørre å stå for at man ønsker å bli omsorgsarbeider i stedet for økonom, da må skolen gjøre det. Uansett hva vi mener er feil i samfunnet i dag, så kan vi ikke gi opp et eneste barn. Vi må ha tid til samtaler og utvikle foreldresamarbeidet. Vi kan ikke lenger sukke å si at lærerne har blitt til omsorgsarbeidere i tillegg til alt det andre, men derimot legge til rette og sørge for at vi klarer også den jobben. Det må vi bare. Som Terje Forsberg sa; ”Når du arbeider med mennesker, må du være et riktig menneske selv.”